Villtulipaner fra Kasakhstan

I skråninga ned mot småbåthavna på Bergstø – hvor jeg bor – er det masse flotte villtulipaner (Tulip sylvestris) akkurat nå. De blomstrer bare en kort periode, så man må være der og nyte det når det skjer. Det var tidligere et skipsverft her, hvor det ble bygd og reparert skip langt tilbake i seilskutetiden, på 1700- og 1600-tallet. Hollandske skip frekventerte havner langs kysten i sør for å hente tømmer, hummer og ål. De var lastet med ballastjord på vei hit, som de så dumpet for å få plass til lasten de skulle ta med seg. I ballastjorda lå spirer til mange slags fremmede planter. Blant annet ville tulipaner. Over hele nabolaget dukker det hver vår opp vakre ville tulipaner. De er altså fra Nederland, som vi har lært er tulipanens hjemland - hvilket det selvsagt ikke er. Nederlenderne importerte nemlig tulipanene fra Konstantinopel (Istanbul) under den såkalte tulipan-feberen «tulipomania» på 1500- og 1600-tallet, hvor denne egentlig nokså unyttige planten, som bier ikke bryr seg om, var svært populær. Villtulipanen har tross alt litt lukt og pollen. Men de kultiverte har verken lukt eller næringsstoffer for insekt, selv om de er pene å se på. Sultanene i Konstantinopel hadde hentet tulipanene i vill tilstand fra samme sted som eplet kommer fra; fjellområdene i Kasakhstan og Kirgisistan. Tyrkerne og Nederlenderne kultiverte tulipanen fram til det vi kjenner den som i dag. Men det som ble med i avfallet fra seilskipene til Lillesand var altså ville tulipaner, slik man kan se dem i sine opprinnelige habitat i Sentral-Asia. Litt av et privilegium å se på altså :-)

Som du forstår er det litt av det samme som gjelder for eplets historie. Mer om det i #epleboka #utgivelse i høst (PS: du kan også lese noen interessante historier om skipsverftet i Bergstø i #Historienombåten)

 

Forrige
Forrige

Å bygge seg ut av en krise

Neste
Neste

Stridens eple